Denne boken handler om livets grunnlag. N\u00e5r det gjelder menneskers liv, finner vi dette grunnlaget i tidlig barndom, tiden da v\u00e5r f\u00f8lelsesmessige utvikling begynner. S\u00e5 tidlig i livet har vi bare f\u00f8lelser, og ingen kunnskap. Denne boken handler om f\u00f8lelser.<\/p>\n
I gammel tid var legen prest, konge og helbreder i ett. Den medisinske tenkningen bygget p\u00e5 treenigheten kropp, sjel og \u00e5nd. I v\u00e5rt samfunn er ikke disse begrepene lenger klart definert, fordi religion, kultur og samfunn har gitt dem ulikt innhold. Jeg vil g\u00e5 tilbake til begrepenes opprinnelige betydning.<\/p>\n
Kroppen er den ytre formen, kunnskapen eller tingenes overflate frasett innholdet.<\/p>\n
\u00c5nden er menneskets innhold, i praksis menneskets f\u00f8lelser eller f\u00f8lelsesmessige muligheter. Sjelen kan ses som styringsmekanismen i det enkelte, enest\u00e5ende menneske; det som f\u00e5r mennesket til \u00e5 handle og sette seg m\u00e5l i livet.<\/p>\n
\u00c5nden gir innhold (f\u00f8lelse) til kroppen (kunnskapen). Menneskets sjel gir innholdet et unikt skapende uttrykk: handlingen.<\/p>\n
Ser vi p\u00e5 menneskets utvikling fra tidlig barndom til voksen alder, kan vi observere veksten i kropp, sjel og \u00e5nd. Mellom f\u00f8dselen og ca seks \u00e5rs alder er barnet opptatt med sin f\u00f8lelsesmessige utvikling (\u00e5nd). Barnet bygger sin egen gode referanseramme \u2013 en grunnleggende trygghet senere i livet \u2013 som det vil bruke for \u00e5 pr\u00f8ve kunnskap (kropp) og m\u00e5l i livet (sjel). En god f\u00f8lelsesmessig utvikling gir grunnlag for bedre stabilitet i livet.<\/p>\n
Fra seks til 12 \u00e5rs alder legges det til kunnskap (kropp), forel\u00f8pig atskilt fra f\u00f8lelsene. Hovedvekten legges p\u00e5 kunnskap, men etter hver l\u00e6reperiode vender barnet tilbake til f\u00f8lelser, lek og dr\u00f8m. Holdningen blir ogs\u00e5 tydeligere.<\/p>\n
Mellom f\u00f8dselen og seks \u00e5rs alder utvikles alts\u00e5 f\u00f8lelseslivet, fra seks til 12 \u00e5r tillegges kunnskap (kropp), men atskilt fra f\u00f8lelsene.<\/p>\n
Fra 12 til 18 \u00e5rs alder integreres s\u00e5 f\u00f8lelser og kunnskap ved hjelp av styringsmekanismen (sjelen), og supplert av nye og hormonelt betingede f\u00f8lelser. Denne sammensmeltingen av kropp, sjel og \u00e5nd til en helhet kaller vi puberteten.<\/p>\n
Denne boken fokuserer p\u00e5 f\u00f8lelser, alts\u00e5 \u00e5nd. Grunnen er at n\u00e5r sykdom eller andre kriser inntreffer, vil vi alltid vende tilbake til livets f\u00f8rste trygge elementer – en form for regresjon. Er du sv\u00e6rt trett og sliten, regrederer du ogs\u00e5 til<\/p>\n
livets tidligste elementer, alts\u00e5 f\u00f8lelser. En syk pasient vil derfor per definisjon v\u00e6re i n\u00e6rmere kontakt med sine f\u00f8lelser enn en frisk person.<\/p>\n
Ved denne naturlige prosessen vil et menneske i m\u00f8te med en krise, som for eksempel sykdom eller krig, alltid begynne med f\u00f8lelsene. Det samme skjer ved mindre truende livsforandringer. Kj\u00f8per du for eksempel et hus, \u00f8nsker du deg det f\u00f8rst p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lelser (\u00e5nd). Dernest overveier du \u00f8konomiske forhold (kunnskap\/kropp). N\u00e5r du har kj\u00f8pt huset, gj\u00f8r du det om slik du vil ha det (sjel). F\u00f8rst da er det blitt ditt hus. Andre eksempler p\u00e5 livsforandringer er ekteskap, skilsmisse, f\u00f8dsel, bytte av jobb, pensjonering osv. En god f\u00f8lelsesmessig utvikling og trygghet er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne velge riktig i livet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved sykdom.<\/p>\n
Jeg h\u00e5per denne boken kan hjelpe leseren til \u00e5 komme i f\u00f8lelsesmessig bevegelse. Hvis omstendighetene har begrenset din f\u00f8lelsesmessige utvikling, h\u00e5per jeg du vil f\u00e5 hjelp til \u00e5 g\u00e5 tilbake og fortsette der du slapp. Jeg tror dette vil kunne forebygge og helbrede sykdom, og kanskje bidra til \u00e5 gj\u00f8re deg mindre redd og ulykkelig.<\/p>\n
Men: \u00e5 tilegne seg kunnskapene mellom disse to permene er mindre viktig enn \u00e5 f\u00f8le hva boken har \u00e5 si deg, med mindre du skal bruke kunnskapene til \u00e5 hjelpe andre.
\nN. Brouw
\n<\/p>\n
Her er jeg alts\u00e5, mer enn tre tusen kilometer hjemmefra. For to d\u00f8gn siden, klokken halv seks om morgenen, gikk jeg p\u00e5 flyet for \u00e5 dra til det solfylte Syd-Frankrike. Tre uker borte fra praksisen i Holland. I tre uker skal jeg skrive ned mine tanker og teorier om de syke og de friske, utviklet gjennom de siste ti \u00e5rene. Tanker og teorier jeg har anvendt b\u00e5de p\u00e5 meg selv og p\u00e5 pasientene mine i disse \u00e5rene. De har gitt den h\u00e5pl\u00f8se pasienten mulighet til \u00e5 gjenoppta et liv i frihet, og den friske muligheten til \u00e5 bruke sine evner maksimalt. Og de har hjulpet meg til \u00e5 holde det g\u00e5ende alle disse \u00e5rene, til tross for et umenneskelig arbeidstempo \u2013 et tempo p\u00e5tvunget meg utenfra, fordi stadig flere henvender seg for \u00e5 f\u00e5 hjelp.<\/p>\n
Jeg tror alle har en s\u00e6rskilt oppgave i livet, og dette er min oppgave. Men jeg har ogs\u00e5 en rett \u2013 nei, en plikt – til \u00e5 bevare likevekten, slik at jeg ogs\u00e5 kan bruke mine muligheter maksimalt. S\u00e5 langt har jeg klart nettopp det ved \u00e5 f\u00f8lge de samme tankeprosessene og teoriene som har hjulpet s\u00e5 mange av pasientene mine til \u00e5 gjenvinne sin frihet. Jeg fungerer jo ikke annerledes enn noen av dem, til tross for at vi alle er forskjellige og enest\u00e5ende.<\/p>\n
Flyet var fullt, proppet med folk som alle hadde sine forventninger til reisen: turister, forretningsfolk, pensjonister som skulle tilbringe vinteren i syden, IT-eksperter p\u00e5 vei til en kongress og fremmedarbeidere som skulle p\u00e5 bes\u00f8k i hjemlandet.<\/p>\n
Finnes det et n\u00f8kkelord som kan beskrive alle disse enkeltmenneskene? G\u00e5r det an \u00e5 finne et grunnm\u00f8nster i deres handlinger, p\u00e5 tvers av alle individuelle talenter og<\/p>\n
erfaringer? Kan noe sies om deres fremtid, deres helse og adferd i \u00e5rene som kommer? Hva kan de gj\u00f8re for \u00e5 holde p\u00e5 sin frihet og uavhengighet? Hvordan kan de bevare sin fysiske og mentale sunnhet? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 besvare i denne boken. Jeg har tre uker p\u00e5 meg, og to dager er allerede g\u00e5tt uten at jeg har prestert noe som helst \u2013 jeg ble smittet med et virus rett f\u00f8r avreisen. En simpel forkj\u00f8lelse, men ille nok til at tankene stopper opp, hodet kjennes som det er tettet igjen og all bevegelse gj\u00f8r vondt.<\/p>\n
Den hemmer deg fysisk og mentalt, fordi funksjonen din avhenger av kroppen. Men skylden er min egen, jeg var et lett bytte etter disse siste ukene. Jeg m\u00e5tte forberede turen, jeg m\u00e5tte ta imot ekstra pasienter fordi praksisen skulle stenges i tre uker, og jeg bygget opp mye spenning i kroppen med tanke p\u00e5 hva jeg n\u00e5 skal prestere. Etter i \u00e5revis \u00e5 ha forklart folk hvordan det unike grunnlaget for \u00e5 fungere optimalt ligger i en selv, er jeg nerv\u00f8s likevel.<\/p>\n
For n\u00e5 gjelder det \u00e5 finne et spr\u00e5k som skal v\u00e6re forst\u00e5elig for mange slags mennesker samtidig. Og jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 n\u00e5 mennesker som, av frykt for seg selv, foretrekker \u00e5 dytte vekk alt som er nytt.<\/p>\n
For nye tanker betyr at du m\u00e5 komme i bevegelse igjen. Mange mennesker har stivnet i frykt for sin egen frie vilje og sine frie valg, og ser ut til \u00e5 \u00f8nske at det skal fortsette \u00e5 v\u00e6re slik. Og likevel vet alle at nettopp denne stivheten f\u00f8rer til at muren brekker. Det m\u00e5 alltid finnes bevegelse. En struktur uten fleksibilitet vil bryte sammen. Alle kjenner elastisitetens prinsipp: Skipsmasten b\u00f8yer seg litt og brekker derfor ikke, en elastisk gummistrikk holder bedre enn en som er morken og stiv. Etter stormen reiser det myke str\u00e5et seg, mens det mektige treet ligger veltet med r\u00f8ttene i v\u00e6ret. Det samme gjelder mennesket: Det m\u00e5 finnes elastisitet. Men den mangler hos s\u00e5 altfor mange mennesker i Vesten. Folk stivner til under lover, regler og omgivelsenes forventninger.<\/p>\n
Naturligvis m\u00e5 samfunnet ha regler \u2013 regler som gir rom for maksimal frihet, som tillater folk \u00e5 v\u00e6re seg selv. For klarhetens og trygghetens skyld m\u00e5 regler v\u00e6re stive. Men mennesker m\u00e5, fysisk og mentalt, v\u00e6re i bevegelse og bevare fleksibiliteten for \u00e5 kunne t\u00e5le en tr\u00f8kk, som masten, huset og str\u00e5et.<\/p>\n
Altfor mange mennesker har stivnet til p\u00e5 grunn av samfunnet. De lever ikke lenger innenfra, p\u00e5 grunnlag av sine egne f\u00f8lelser, men ut fra sin posisjon i samfunnet og etter samfunnets regler. De er bundet av forventningsm\u00f8nstre p\u00e5tvunget dem av andre, eller til og med av dem selv.<\/p>\n
Resultatet er at de stivner til og blir fremmede for seg selv. Bevegeligheten blir borte, de \u201db\u00f8yer\u201d seg ikke etter hva som skjer med dem. De gj\u00f8r motstand til de knekker.<\/p>\n
Disse tankene ledet meg til en ny m\u00e5te \u00e5 n\u00e6rme meg mennesker p\u00e5, med deres sykdom og sunnhet, deres funksjon eller manglende funksjon. Tankene danner grunnlaget for en ny behandlingsm\u00e5te og rekker langt ut over det tradisjonelle helsevesenets verden. Det skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 vise i denne boken.<\/p>\n
Hvordan kunne jeg finne p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i denne retningen, helt motsatt av hva utdannelsen min skulle tilsi? Hvorfor \u00f8nsket jeg \u00e5 skape noe nytt i en profesjon der nesten all kreativitet er drept av kommersiell vitenskap? For jeg ser p\u00e5 medisinen som en kommersiell vitenskap. Det som teller er faktakunnskaper uten f\u00f8lelser. Jeg valgte den kreative tiln\u00e6rmingen: en blanding av kunnskap og f\u00f8lelser. Jeg tror ikke valget var bevisst. Det fulgte av min natur, av mine sansninger, av alle inntrykkene jeg samlet gjennom flere \u00e5r, som menneske, som lege og som observat\u00f8r av mine omgivelser.<\/p>\n
For 17 \u00e5r siden begynte jeg som medisinsk r\u00e5dgiver i den nederlandske trygdeetaten. I Holland har alle arbeidstagere sykeforsikring. Jeg var det som kalles en forsikringslege. Det var ikke vanlig \u00e5 begynne i en slik jobb i s\u00e5 ung alder.<\/p>\n
Kollegene mine var eldre spesialister p\u00e5 tampen av sin karriere. De hadde sett nok gjennom sine yrkesliv, de hadde behandlet nok pasienter, studert nok sykehistorier. En medisinsk r\u00e5dgiver hadde en litt annen rolle \u2013 fokus var ikke p\u00e5 behandlingen, men desto mer p\u00e5 selskapets retningslinjer eller policy. Men jeg s\u00e5 p\u00e5 jobben min som et eget yrke. Som den unge legen jeg var, hadde jeg fordelen av bare \u00e5 beskjeftige meg med den diagnostiske prosessen. Til hjelp hadde jeg \u00f8yne, hender og \u00f8rer, og av og til et stetoskop og en reflekshammer for \u00e5 kunne n\u00e5 en konklusjon p\u00e5 kortest mulig tid.<\/p>\n
En medisinsk r\u00e5dgiver beh\u00f8ver ikke bry seg med behandlingsaspektet heller, det faller utenom hans arbeidsomr\u00e5de. Behandlingen tas h\u00e5nd om av andre i den medisinske profesjon. I den tiden unders\u00f8kte jeg mellom f\u00f8rti og seksti mennesker i l\u00f8pet av en vanlig arbeidsdag. Hvordan er det mulig \u00e5 stille en rask diagnose under slike betingelser? Hvordan avgj\u00f8r du om noen er syk eller ikke? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l stilte jeg meg hele tiden. Jeg s\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i sammenheng med folks arbeidsmilj\u00f8, deres sosiale forhold og sykehistorie. Det var kombinasjonen som fascinerte meg. En husmor med forkj\u00f8lelse kunne for eksempel fortsette \u00e5 fungere, kanskje ikke for fullt, men hun fungerte uten at det fikk samfunnsmessige f\u00f8lger, uten behov for \u00f8konomisk st\u00f8tte, og uten at det for eksempel gikk ut over en fabrikk som skulle drive d\u00f8gnet rundt.<\/p>\n
Slik trente jeg opp et v\u00e5kent \u00f8ye for hva som foreg\u00e5r inni mennesker, og forsto lettere hvorfor de ikke fungerte i jobben<\/p>\n
lenger. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 forst\u00e5 hva slags type jobb som kunne f\u00e5 en person til \u00e5 bli hjemme fra arbeidet p\u00e5 grunn av forkj\u00f8lelse, en annen kanskje p\u00e5 grunn av tretthet, og en tredje p\u00e5 grunn av ryggsmerter. Andre mennesker med de samme plagene, men med andre jobber, kunne holde det g\u00e5ende uten behov for \u00e5 kaste inn h\u00e5ndkleet. Det m\u00e5tte v\u00e6re en sammenheng mellom det enkelte menneske, plagene og forholdet til jobben. Eller det m\u00e5tte v\u00e6re en sammenheng med hans sosiale milj\u00f8, familien, vedlikehold av huset eller kurset han fulgte p\u00e5 kveldstid eller i helgene. Vanligvis var det raskt gjort \u00e5 snuse opp slike sammenhenger.<\/p>\n
N\u00e5r det gjaldt det medisinske, la jeg derimot merke til mye annet. Ofte traff jeg mennesker som hadde gjennomg\u00e5tt full utredning, men fortsatt var plaget med tretthet eller d\u00e5rlig funksjon i en jobb de hadde trivdes godt i gjennom en \u00e5rrekke. Med ett fungerte det ikke slik som f\u00f8r. Alle vanlige blodpr\u00f8ver og r\u00f8ntgenbilder var tatt, og konklusjonen var: \u201dVi kan ikke finne noe galt, alt er i orden med deg, du innbiller deg bare ting, det m\u00e5 v\u00e6re psykisk.\u201d<\/p>\n
Men ved f\u00f8rste \u00f8yekast kunne jeg ikke finne noen god grunn til at pasienten skulle ha psykisk betingede plager. Familien hadde det bra, og jobben b\u00f8d p\u00e5 trivsel, suksess og mening. Men personen fungerte ikke ordentlig. Etter et par \u00e5rs tid ville en slik pasient gjerne dukke opp p\u00e5 kontoret igjen.<\/p>\n
Plagene uten p\u00e5viselige symptomer hadde n\u00e5 utviklet seg til noe konkret: De hadde funnet en ondartet svulst i lungene. Dette var en gyldig grunn til \u00e5 holde seg hjemme fra arbeidet, v\u00e6re syk. Pasienten hadde f\u00e5tt en diagnose, sykdommen var \u201dgyldig\u201d og akseptert av samfunnet. Jeg s\u00e5 flere liknende eksempler gjennom mine \u00e5r som medisinsk r\u00e5dgiver.<\/p>\n
I disse \u00e5rene fors\u00f8kte jeg \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 dette problemet: Glede og trivsel var borte, og ingen medisinsk forklaring kunne finnes. Hvordan kunne dysfunksjonen p\u00e5vises konkret, f\u00f8r blodpr\u00f8ver og andre m\u00e5lemetoder kunne bekrefte at vedkommende var syk?<\/p>\n
Dr Matya Sickesz` oppdagelser om ryggs\u00f8ylen kom som en \u00e5penbaring da hun innviet meg i sin ortomanuelle medisin. P\u00e5 et tidlig stadium, og lenge f\u00f8r noen symptomer opptrer, kan en p\u00e5vise dysfunksjon i ryggs\u00f8ylen og i dens bevegelighet. Ryggs\u00f8ylen huser nerver, ryggmargen og deres forbindelser med hjernen. Nervene g\u00e5r fra ryggmargen ut til organene og kontrollerer muskler, arterier, vener og faktisk alt det kroppen \u2013 denne fantastiske fabrikken \u2013 har nytte av. En vurdering av ryggs\u00f8ylen og bekkenet, som ryggs\u00f8ylen hviler p\u00e5, ble til stor hjelp i den diagnostiske prosessen som tar i bruk \u00f8yne og hender. Dette gjaldt ikke minst pasienter som hadde plager til tross for normale laboratorie- og r\u00f8ntgenfunn. Nedsatt funksjon i ryggs\u00f8ylen kunne p\u00e5vises ved enkle bevegelighetstester, utf\u00f8rt ved hjelp av \u00f8yne og hender.<\/p>\n
I nevroanatomien er hvert niv\u00e5 av ryggs\u00f8ylen kartlagt, og det er en enkel sak \u00e5 gjenkjenne en dysfunksjon ett eller annet sted i kroppen, bare du ser hvor i ryggs\u00f8ylen det er en blokkering. Dette var en side av saken.<\/p>\n
Men jeg hadde flere sp\u00f8rsm\u00e5l. Blant annet oppdaget jeg at mange pasienter med tegn p\u00e5 blokkering i ryggs\u00f8ylen fortsatte \u00e5 fungere tilfredsstillende uten plager. Men flere \u00e5r senere kunne de plutselig f\u00e5 problemer som lot seg spore tilbake til nettopp denne blokkeringen.<\/p>\n
Det m\u00e5tte alts\u00e5 andre faktorer til for at symptomer skulle oppst\u00e5, ikke bare et traume som for eksempel et fall i trappen. Ut fra dette kom jeg til at psyken m\u00e5 utgj\u00f8re grunnlaget for det enkelte, enest\u00e5ende mennesket. En person har en blokkering i ung alder, men lever til \u00e5tti \u00e5rs alder uten noen gang \u00e5 f\u00e5 symptomer. En annen f\u00e5r ubehag ved f\u00f8rste tegn p\u00e5 en blokkering. Det m\u00e5tte v\u00e6re noe mer enn bare en mekanisk feil i bevegelsesapparatet.<\/p>\n
Kjennskap til det psykomotoriske systemet, det vil si psykisk kombinert med muskul\u00e6r aktivitet, hjalp meg ogs\u00e5 \u00e5 bli i stand til \u00e5 gjenkjenne et menneskes dysfunksjon p\u00e5 et tidlig stadium. Men jeg var fortsatt ikke i stand til \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor folk kjenner ubehag, hvorfor de utvikler smerte i alle dens ulike ytringsformer. Det m\u00e5tte v\u00e6re noe spesielt ved mennesket, noe som p\u00e5 et gitt tidspunkt bringer plagene til overflaten, sammen med den p\u00e5viste blokkeringen.<\/p>\n
I tillegg til \u00e5 studere pasienter, kan en observere andre menneskers sosiale funksjon og personlige opptreden. Jeg gjorde en unders\u00f8kelse av profesjonelle sangere, skuespillere og dansere som gjennomf\u00f8rte den samme forestillingen dag etter dag. Det viste seg at uttrykket og innholdet varierte litt fra kveld til kveld. Hvorfor? Ordene, teknikken, koreografien var de samme. Og likevel skapte hvert enest\u00e5ende menneske et nytt uttrykk hver gang han eller hun opptr\u00e5dte. Noen ganger bare s\u00e5 vidt merkbart, andre ganger med maksimal kreativitet.<\/p>\n
Alle disse observasjonene overbeviste meg om at det m\u00e5 finnes noe enest\u00e5ende i hvert enkelt menneske \u2013 noe som ikke er statisk, men som endrer seg med tiden. Slik i dag, s\u00e5nn i morgen.<\/p>\n
For femten \u00e5r siden oppdaget jeg en basis for dette mangfoldet av adferdsmekanismer. Jeg fant en m\u00e5te \u00e5 beskrive hvilke krefter som driver hvert enkelt individ, samtidig som han bevarer sin individuelle frihet og har sin egen, enest\u00e5ende fysikk og natur. Jeg var i stand til \u00e5 n\u00e6rme meg b\u00e5de syke og friske p\u00e5 en helt annen m\u00e5te, og jeg s\u00e5 hvor det skortet lenge f\u00f8r vanlige medisinske tester var i stand til \u00e5 p\u00e5vise noe galt. Jeg kunne se symptomenes natur f\u00f8r pasienten selv kunne sette ord p\u00e5 plagene sine.<\/p>\n
Da dette funnet: ett felles fundament for hvert enest\u00e5ende individs psyke – ble presentert for kollegene mine, reagerte de med vantro. Kunne det v\u00e6re mulig? Unike individer, og et felles fundament for hver enkelt menneskes unike psyke?<\/p>\n
Men s\u00e5 snart jeg kunne avsl\u00f8re noe av mysteriet ville de vite mer, og s\u00e5 snart de visste mer, ville de ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bruke denne kunnskapen. En lege har \u00e5 gj\u00f8re med enest\u00e5ende mennesker hele tiden, men tar likevel fellestrekkene i betraktning stadig vekk. Legen vurderer ryggs\u00f8yle, fysikk og anatomi. Han kjenner virvlenes riktige stilling og vet hvordan de b\u00f8r se ut. Til tross for viktige individuelle forskjeller, er slike forhold ikke gjenstand for variasjon \u2013 omtrent p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r det gjelder leveren og magesekken.<\/p>\n
Jeg h\u00e5per \u00e5 kunne p\u00e5vise at psykens grunnlag utgj\u00f8r en like anvendelig basis i medisinen, selv om hver og en er unik og har sin egen unike personlighet . P\u00e5 samme m\u00e5te som et anatomisk trekk er psykens grunnlag konstant, uavhengig av forskjeller i h\u00f8yde, vekt og hudfarge.<\/p>\n
For \u00e5 f\u00e5 denne teorien ned p\u00e5 papiret er jeg alts\u00e5 kommet til dette solfylte stedet, tre tusen kilometer hjemmefra. Jeg reiste riktignok frivillig, men hadde neppe noen gang gjort det uten den vedvarende oppmuntringen fra kolleger, politikere, ledere og venner. Alle er de etter hvert godt kjent<\/p>\n
med teorien, men har gang p\u00e5 gang oppfordret meg til \u00e5 skrive om den \u2013 hver enkelt av dem med sitt eget m\u00e5l for \u00f8ye. En av dem s\u00e5 muligheten til \u00e5 overleve i en travel hverdag.<\/p>\n
En annen s\u00e5 hvordan han kunne utvikle seg som leder. Andre igjen fikk hjelp til \u00e5 holde seg p\u00e5 toppen som sangere, ballettdansere eller idrettsut\u00f8vere. Maleren s\u00e5 muligheten for \u00e5 n\u00e5 dypere i sitt kunstneriske arbeid, og politikeren ble mindre s\u00e5rbar for angrep.<\/p>\n
Men de sterkeste oppfordringene har jeg f\u00e5tt fra pasientene mine. Revmatikere som hadde l\u00e6rt \u00e5 kontrollere sin smerte og aggresjon. Kreftpasienter som fikk kontroll over svulsten, eller oppn\u00e5dde en slags balanse i forhold til den og derved fikk det lettere i livets siste fase. Og atter andre som l\u00e6rte hvordan de skulle takle en vanlig forkj\u00f8lelse. Og sist, men ikke minst, fra kollegene mine: spesialister av forskjellig slag og allmennpraktikere som ved hjelp av et enkelt regnestykke l\u00e6rte pasientene sine \u00e5 bekjempe sine smerter, uten straks \u00e5 m\u00e5tte gripe til avhengighetsskapende medikamenter.<\/p>\n
Stranden trekker. Litt dykking etter skjell, eller kanskje en seiltur? En lang spasertur alene i solen, der hodet kan t\u00f8mmes for tanker? Fristende, men jeg m\u00e5 bli sittende. Jeg har brukt uker p\u00e5 \u00e5 forberede dette, og n\u00e5 m\u00e5 det gj\u00f8res, alt p\u00e5 en gang. Jeg m\u00e5 f\u00e5 lettet den byrden jeg har lagt p\u00e5 meg selv: \u00c5 sette ord p\u00e5 disse tankene og f\u00f8lelsene. Det er vanskelig \u00e5 finne de rette ordene, jeg skal skrive for fremmede som ikke engang har stilt de konkrete sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg tenker nok en gang p\u00e5 litteraturen jeg har gjennomg\u00e5tt. P\u00e5 de tusen gangene jeg allerede har forklart og utdypet det hele. P\u00e5 all den tiden jeg har brukt til \u00e5 forbedre systemet og gj\u00f8re det vanntett. P\u00e5 Mariette og barna, som s\u00e5 ofte ble sittende igjen alene fordi jeg m\u00e5tte jobbe enda mer.<\/p>\n
P\u00e5 alle de uselvstendige menneskene som opps\u00f8kte meg og<\/p>\n
som jeg gjorde selvstendige, avhengige bare av seg selv og ikke av legen, slik det s\u00e5 ofte skjer. Jeg tenker p\u00e5 alle problemene som har dukket opp gjennom \u00e5rene: ryggplager, magesmerter, langtkommet kreftsykdom. Jeg brukte det samme systemet p\u00e5 alle. Bare spr\u00e5ket varierte fra pasient til pasient, tilpasset den enkeltes situasjon, erfaringer, liv og tilstand. Jeg ser for meg leddgiktpasientens fingre som raskt ble mindre hovne; leverkreften som minsket i st\u00f8rrelse; tilfellene av lumbago og ischias som bedret seg betydelig; leukemipasienten som fikk bedring i blodpr\u00f8vene. Jeg husker de f\u00f8rste gangene jeg som ung lege brukte min egen teori i kampen mot kreftsykdommer der eldre kolleger, spesialister og pasientene selv hadde gitt opp.<\/p>\n
Alt dette passerer revy idet jeg n\u00e5 skal til \u00e5 bringe enkelheten i disse tankene ut til et ukjent publikum; min m\u00e5te \u00e5 bekjempe sykdom fra pasientens eget indre, med det han selv har av ressurser, hans psyke, hans natur. Ern\u00e6ring, diett og medikamenter lar jeg ligge. Jeg tror p\u00e5 menneskeorganismens egne fantastiske ressurser, som er fullt i stand til \u00e5 nedbryte, utestenge eller filtrere vekk skadelige stoffer, og som vil finne en utvei dersom den ikke blir hindret i det. Disse prosessene i seg selv har jeg uten videre tillit til \u2013 de har aldri skuffet meg. Det er kontrollmekanismene bak prosessene jeg er interessert i.<\/p>\n
I denne boken skal jeg beskrive individets psykologiske grunnlag, selv om dette grunnlaget er unikt for hver enkelt av oss. Jeg skal fortelle hvordan hver og en, med dette konstante grunnlaget, har evnen til \u00e5 prestere sitt beste.<\/p>\n
Boken tar hovedsakelig for seg menneskets psyke fra en litt annen vinkel enn vi er vant til fra psykologien og psykiatrien. Men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 beskrive den uttrykksm\u00e5ten psyken bruker hos oss alle, det vil si muskel\/skjelettapparatet.<\/p>\n
Den beskrivelsen av psyken som jeg gir i denne boken, er av en noks\u00e5 eksakt matematisk natur. Jeg har en tendens til \u00e5 tenke matematisk \u2013 jeg er ingen filosof. Jeg tar ikke opp noen av de velkjente teoriene om hvordan mennesker kan bygge opp indre styrke, heller ikke religi\u00f8st baserte tanker om hvordan en skal leve for \u00e5 bli lykkelig, eller synspunkter fra hinduisme, buddhisme, kristendom eller humanisme. Hvert individ kan fritt beholde sine egne overbevisninger. Det viktige for meg er \u00e5 legge et grunnlag. Bare da er det mulig for mennesket \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l.<\/p>\n
Jeg har bevisst snakket om menneskets fundament, enten m\u00e5let er \u00e5 bli sanger, toppidrettsut\u00f8ver, synsk eller bussj\u00e5f\u00f8r. Uten det frie valg vil menneskets optimale utvikling aldri v\u00e6re mulig. Fundamentet er utgangspunktet, akkurat som i byggefaget. Forst\u00e5r vi menneskets psykologiske fundament, kan vi g\u00e5 tilbake til det n\u00e5r det oppst\u00e5r sprekker i livets l\u00f8p. Kjenner vi fundamentet, kan vi reparere skader. Vi slipper \u00e5 legge sparkel over sprekker og hull. Det forst\u00e5r enhver bygningsarbeider, og det samme gjelder for mennesket.<\/p>\n
For ti \u00e5rs tid siden begynte jeg forsiktig \u00e5 analysere sammenhengen mellom sykdom og menneskets psykologiske fundament. Metoden er enkel \u2013 kanskje ingen fordel i disse tider. Enkle forhold blir ikke s\u00e5 lett akseptert som kompliserte teorier. Jo dyrere og mer komplisert en behandlingsform er, jo flere vil ha tillit til den. Metoden jeg skal presentere n\u00e5 har gang p\u00e5 gang vist sin berettigelse i praksis. Ikke bare subjektivt, men ogs\u00e5 objektivt, gjennom klinisk-kjemiske pr\u00f8ver og ved r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser. Alt jeg forteller deg er ikke bare bevist tusenvis av ganger, men du kan bevise det selv. F\u00f8rst inne i deg selv, og deretter i ditt forhold til andre.<\/p>\n
Mitt h\u00e5p er at du, etter \u00e5 ha ha lest denne boken, vil si: \u201dS\u00e5 enkelt!\u201d. Akkurat som denne pasienten, som senere skrev:<\/p>\n
Det er s\u00e5 enkelt Det g\u00e5r knapt an
\nOg n\u00e5 da jeg har vist det G\u00e5r det over min forstand Gud, alt jeg m\u00e5tte miste
\nVed ikke \u00e5 vite det som jeg visste.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Denne boka utfordrer hele v\u00e5rt f\u00f8lelsesmessige register, og hvordan vi har et forhold til det.
\nAnerkjennelsen av det vi ubevisst allerede vet, men ikke vet \u00e5 sette ord p\u00e5, det er et sjokk for alle. Leseren oppfordret til \u00e5 se utover sin f\u00f8rste impuls til \u00e5 omfavne eller bare avvis innholdet og forskningen for sin egen del om det er sant.
\nBoken gir ikke leseren rom for en frossen visjon, men plasserer en i den bevegelse, b\u00e5de \u00e5ndelig og fysisk. \u00c5 vite, \u00e6rlig og objektivt sett er det det som vil gi leseren en anelse.<\/p>\n
\u201c Jeg h\u00e5per denne boka kan hjelpe leseren med \u00e5 komme inn emosjonell bevegelse. Hvis omstendighetene har det begrenset din emosjonelle utvikling, h\u00e5per jeg du vil hjelp til \u00e5 g\u00e5 tilbake og plukke opp der du slapp. Jeg tror dette vil kunne forebygge og kurere sykdom, og kanskje bidra for \u00e5 gj\u00f8re deg mindre redd og ulykkelig\u201d.
\nN. Brouw<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1539,"parent":16,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"tmp-book.php","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-1543","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n